Opsjoner er det kraftigste instrumentet i en traders verktøykasse. Du kan bruke dem til å generere inntekt, sikre posisjoner, spekulere på volatilitet, belåne porteføljer — ting som er rett og slett umulig med rene aksjer.
Men de har én egenskap som skiller dem fra alt annet: De er asymmetriske. Du kan sette inn $500 med en opsjon og vinne $50.000. Eller du kan ta inn $500 med en opsjon og tape $50.000. Kurven mellom innsats og resultat er krum — og det er nettopp denne krumningen som er fellen som generasjoner av smarte mennesker har gått i.
Tre historier om hva som skjer når man forstår denne asymmetrien — og hva som skjer når man ikke gjør det:
Mannen som plukket opp mynter foran en dampveivals
Hvordan stjerneforvalteren feiret av Soros ødela fondet sitt på én eneste handelsdag.
Victor Niederhoffer var legenden i 1997. Femdobbel squash-verdensmester, statistiker, Harvard-økonom, forfatter av klassikeren The Education of a Speculator. George Soros hadde i årevis betrodd Niederhoffer sine egne penger — en høyere anbefaling fantes ikke i bransjen på den tiden. Fondet hans hadde levert 30 prosent årlig etter gebyrer. År etter år.
Niederhoffers strategi var like enkel som genial. Han solgte put-opsjoner på S&P 500, langt ute av pengene. Puts som bare ville bli verdifulle hvis markedet falt 5 eller 10 prosent — noe som nesten aldri skjedde. Vanligvis utløp de verdiløse, og han tok inn premiene. Kollegene kalte det picking up pennies in front of a steamroller. Niederhoffer selv kalte det statistikk: I 99 av 100 måneder tjente han penger.
Mandag 27. oktober 1997 nådde Asia-krisen det amerikanske markedet. Dow Jones falt 554 poeng — dengang 7,2 prosent på én dag. Niederhoffers solgte puts eksploderte i verdi. Meglerne hans krevde margin-påfyll han ikke lenger kunne dekke. Han måtte ringe investorene. Han måtte stenge fondet. Han måtte selge huset med tennisbanen i hagen for å tilfredsstille bankene.
I én enkelt handelssession var en formue borte som han hadde akkumulert statistisk over tiår.
Slik taper du 95 % av tiden — og likevel blir rik
Den motsatte opsjonen: lange OTM-puts, mange små tap, og av og til vinne alt.
Nassim Taleb var på slutten av 80- og 90-tallet Niederhoffers intellektuelle sparringspartner — de korresponderte, trente sammen, respekterte hverandre. Men de var filosofisk sett dødsfiender. Niederhoffer trodde på statistikk og mean reversion: Sannsynligheten for store kursfall var svært lav, så selg forsikringen mot dem. Taleb trodde det stikk motsatte: Store fall var hyppigere enn modellene forutsa — så kjøp denne forsikringen.
Talebs strategi var ubehagelig å praktisere. Han kjøpte langt ute-av-pengene put-opsjoner som som oftest utløp verdiløse. Måned etter måned så han premiene sine fordampe. Investorene ringte og var sinte. Andre tradere lo av ham: «Du brenner penger, Nassim.»
Men ved hver svart svane — 1987 Black Monday, 1997 Asia-krisen, 1998 LTCM, 2000 Dotcom-krasjet, 2008 finanskrisen — eksploderte puts-ene hans i løpet av én uke. Han tjente på ti dager det andre ikke klarte på ti år. Og mens Niederhoffer ble ruinert i 1997, vant Taleb en formue den samme uken.
Talebs Empirica Capital-fond hadde i årevis et avkastningsprofil som et timeglass: lange, magre år med små minusavkastninger, avbrutt av enkelt eksplosive gevinster. Resultatet over alle sykluser: langt over markedsavkastning.
Dagen volatiliteten slo tilbake
Hvordan en ETN kalt XIV utslettet tusenvis av småinvestorer på én time.
Fra 2012 til begynnelsen av 2018 var volatiliteten i fritt fall. VIX, Wall Streets fryktbarometer, falt stadig lavere. Og ett produkt profiterte som ingen andre: XIV, en Exchange Traded Note fra Credit Suisse. XIV stod ganske enkelt for «VIX baklengs». Når VIX falt, steg XIV. På seks år steg XIV rundt +1.900 prosent.
På Reddit, på Seeking Alpha, i finansblogger ble XIV favorittinvesteringen til gjør-det-selv-investorer. Pensjonister fylte depotene sine med det. Tradere finansierte hus. «Short volatilitet» ble en livsstil. Prospektadvarslene — om at man teoretisk sett kunne tape 100 prosent ved et volatilitetshopp — leste ingen lenger.
Fredag 2. februar 2018 begynte markedet å vakle. VIX steg fra 13 til 17. Upåfallende. Mandag 5. februar skjerpet bevegelsen seg. S&P 500 falt 4 prosent — en normal korreksjon. Men VIX doblet seg: fra 17 til 37. På én time.
Årsaken lå i selve mekanikken til XIV. Produktet måtte internt kjøpe VIX-futures for å justere eksponeringen — og jo mer det måtte kjøpe, desto mer drev det opp VIX. En refleksiv dødsspiral. I after-hours-sesjonen falt XIV med −96 prosent. Credit Suisse likviderte produktet fullstendig noen dager senere.
Samme dag eksploderte LJM Preservation & Growth Fund — et short-vola-hedgefond som bevisst hadde ordet «Preservation» (bevaring) i navnet. Det tapte −82 prosent på én dag. Investorer som hadde parkert pensjonspengene sine der, våknet tirsdag morgen og hadde mistet nesten alt.
De følgende kapitlene viser deg ikke bare hvordan opsjoner fungerer — de viser deg også hvordan du bruker asymmetrien til din fordel, i stedet for å la deg kaste av den. Greeks, strategi-utbetalinger, risikonøkkeltall: alt slik at den neste svarte svanen ikke overrasker porteføljen din.